Å kaste mat er feil – både etisk, miljømessig og økonomisk. I Norge er likevel det årlige matsvinnet rundt 417 000 tonn. NorgesGruppen har forpliktet seg, gjennom bransjeavtalen om reduksjon i matkasting, om å halvere matkastingen innen 2030. Dette målet skal vi oppnå lenge før den tid, og vi i Nærbutikken har en ambisiøs målsetning om å redusere matkasting med 70 prosent innen 2025. Dette er et konkret og offensivt mål, men vi er på god vei. 

For å bidra til redusert matsvinn, har vi innført en rekke tiltak i butikk:

Smarte bestillingsrutiner og optimal vareflyt
For å forhindre matsvinn er det viktig at varer får lengst mulig tid hos forbruker og minst mulig tid på våre lager. I 2017 åpnet ASKOs nye sentrallager i Vestby med roboter, kraner, baner, totalt 9 000 motorer og utstyr tilsvarende 400 lastebiler med reoler. Det bidrar til en mer effektiv håndtering av ferske varer som gir raskere rullering i verdikjeden og bedre holdbarhet til kunden. Det nye lageret har så langt forbedret holdbarheten til ferske kjølevarer med opp til en hel dag.

Vårt verktøy for automatisk varebestilling og driftsstøtte bidrar til mindre overproduksjon, riktige volum til butikk og mindre i retur. Dette har vært det viktigste grepet for å redusere matsvinn. Det gjør at butikkene foretar riktige bestillinger, og at de kan holde matsvinnet nede.

Nedprising og datovarsling
Det mest effektive tiltaket for å redusere matsvinn har vært å prise ned varer som nærmer seg utgått på dato i butikkene. Nedprising har tradisjonelt vært en manuell jobb i butikk, der ansatte har måttet følge med på hver enkelt vare. Det er tidkrevende og vanskelig å få presist.  Derfor har NorgesGruppen utviklet et datovarslingssystem som beregner beholdning i butikk.

Matsentralen og Matvett
Vi utfordret tidlig myndighetene og bransjen til å øke innsatsen mot matsvinn. Det gjorde vi blant annet gjennom etableringen av Matsentralen. NorgesGruppen var en av initiativtakerne til etableringen av Matsentralen i Oslo 2010, og støtter fremdeles Norges sju matsentraler med både mat og finansiering.

NorgesGruppen tok også initiativet til bransjesamarbeidet Matvett. I januar 2017 var NorgesGruppen og Matvett initiativtakere for «KuttMatsvinn 2020», en bransjeavtale for serveringsbransjen der målet var å kutte matsvinnet med 20 prosent innen 2020. Over 2 000 bedrifter har sluttet seg til avtalen.

Tilleggsmerking av holdbarhetsdato
Nærmere 60 prosent av det kartlagte matsvinnet i Norge kommer fra husholdninger. Vi ser det som en viktig oppgave å tilrettelegge for at våre kunder kan kaste mindre mat. Et tiltak har vært å innføre tilleggsmerking av holdbarhetsdato på produkter. Selv om en vare er forbi «best før»-datoen, betyr ikke det at man ikke kan spise den.

I 2017 etablerte vi et «Se, lukt, smak»-merke for å oppfordre flere til å bruke sansene sine før de kaster mat som er forbi «best før»-dato. UNIL, som leverer NorgesGruppens egne merkevarer som Jacobs Utvalgte, Eldorado og FirstPrice, er den første bransjeaktøren som systematisk har innført «Se, Lukt, Smak»-merket på sine produkter. I 2018 samlet store deler av bransjen seg rundt den frivillige tilleggsmerkingen «Ofte god etter».

Produktutvikling
Mange av dagens produkter er tilpasset større husholdninger, noe som fører til at mindre husholdninger kaster mer mat enn nødvendig. Ved å utvikle produkter som passer flere av våre kundesegmenter ønsker NorgesGruppen å hjelpe kundene våre med å redusere sitt matsvinn. Eksempler er mindre og mer fleksible middagsløsninger, og Bakehusets «Våre minste brød» som er en tredjedel mindre enn vanlige brød. 

Matavfall til dyrefôr og biodrivstoff
NorgesGruppens mål er at maten vi selger skal presses oppover i avfallshierarkiet. Det betyr at mest mulig mat skal gå til mennesker. Brød, frukt og grønt er de varene det blir mest svinn av. Når vi ikke klarer å selge eller donere denne overskuddsmaten, ønsker vi at det går til dyrefôr og produksjon av biodrivstoff. NorgesGruppen har gjennom sine renovatøravtaler sikret at matavfallet fra majoriteten av butikkene utnyttes til biogassproduksjon. Videre sorterer de fleste av våre butikker ut brød og bakevarer og sender dette i retur med bakerbilen slik at det kan utnyttes som dyrefôr.